Sjaktprøver og jordprofil
Prøvehull graves og jordprofilen beskrives lag for lag – jordart, lagdeling og eventuelt grunnvannsnivå.
Infiltrasjonstest · Prøvepunkt GPS-merket
Hvorfor grunnundersøkelse
Anlegget skal passe grunnen – ikke omvendt
Om en eiendom egner seg for infiltrasjon, minirenseanlegg eller tett tank avgjøres av det som ligger under torva: jordart, infiltrasjonskapasitet, grunnvann og avstand til brønner og vassdrag. En grundig feltundersøkelse er derfor det viktigste enkeltgrunnlaget i hele søknadsprosessen – og det kommunen ser nøyest på.
Undersøkelsene følger anerkjent metodikk (Norsk Vann og VA/Miljø-blad), og alt dokumenteres slik at rapporten kan etterprøves punkt for punkt.
I felt
Dette gjør vi på befaringen
Infiltrasjonstest og synketest
Måler hvor raskt grunnen tar unna vann – selve nøkkeltallet for dimensjonering av infiltrasjonsanlegg.
GPS-merking av alle punkter
Hvert prøvepunkt koordinatfestes og tegnes inn i kart – entydig identifikasjon i rapport og søknad.
Dronekartlegging
Oversiktsfoto og høydedata fra drone gir presist grunnlag for plassering av anlegg og utslippspunkt – og gode illustrasjoner i rapporten.
Kamerakjøring av rør
Videoinspeksjon av eksisterende avløpsledninger viser faktisk tilstand, fall, feilkoblinger og brudd – nyttig når gjenbruk av deler av anlegget vurderes.
Trasésøk av rør og kabler
Vi sporer opp eksisterende ledninger og kabler i bakken før graving. Traseene kartlegges og koordinatfestes – så vet både prosjekterende og entreprenør hva som ligger der.
Komplett rapport
Kart med koordinater, foto, jordprofiler, testresultater og faglig vurdering – klar til bruk i utslippssøknad og prosjektering.
Eksempelprosjekt
Slik ser resultatet ut
Fra en av våre jobber: dronebilde av eiendommen med hele anlegget tegnet inn – pumpekum, minirenseanlegg, prøvetakingskum, jordhaugfilter og avstand til privat borebrønn. Saksbehandleren ser hele løsningen i sammenheng, uten å måtte dra på befaring.
Hvorfor dette betyr noe
De fleste søknader inneholder et flatt kartutsnitt med noen symboler. Et dronebilde med anlegget tegnet inn viser terrenget, fallet, avstandene og omgivelsene slik de faktisk er. Det gjør vurderingen enklere for kommunen – og reduserer sjansen for spørsmålsrunder.
Hvorfor det lønner seg
Feil i grunnlaget blir dyrt lenger ut
En grunnundersøkelse som ikke fanger opp de faktiske forholdene, forplanter seg gjennom hele prosjektet: feil anleggstype velges, dimensjoneringen bygger på feil tall, og søknaden kommer tilbake med mangler. Oppdages det først når anlegget ligger i bakken, snakker vi om helt andre summer.
Derfor legger vi mer arbeid i denne fasen enn mange gjør – og dokumenterer den slik at både prosjekterende og saksbehandler kan lene seg på den.
Drone og GPS
Presisjon, ikke omtrent
Prøvepunktene koordinatfestes og tegnes inn i kart. Dronen gir oversiktsbilder og høydedata for terreng, fall og plassering av anlegg og utslippspunkt.
Erfaring
Vi vet hva vi ser etter
Rundt 20 år i faget, ti av dem som fagansvarlig. Fall, lagdeling, grunnvann og skjulte fallgruver – forhold som er lette å overse uten praksis fra mange anlegg.
Underlaget
Kommunen skal kunne godkjenne uten befaring
Saksbehandleren har aldri sett eiendommen. Rapporten må derfor gi hele bildet: grunnforhold, fall, resipient og avstand til brønner og drikkevannskilder – og hvert punkt kan gjenfinnes i felt med koordinatene.
Uavhengig undersøkelse
Grunnundersøkelsen utføres og rapporteres av oss som selvstendig fagkyndig. Prosjektering og utførelse gjøres av samarbeidspartnere med egne ansvarsretter – ryddig rolledeling gir en rapport kommunen kan stole på.